Du skal ikke undervurdere en hundreåring

Jeg fikk sansen for hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant allerede da han klatret ut gjennom vinduet og forsvant. Tenk å fylle hundre år. Med pomp og prakt og bløtekake og lokalavis. Men ingen rødvin!?

Forfatterens onkel Hans siteres på forsiden av boken at han har «lest verre skit enn dette», og dedikasjonen til forfatterens morfar forteller om hans utsagn om at «dem som bare sier det som er sant, ern´te verdt å høre på». Det er jo både et godt skussmål og et godt tegn. I tillegg ble jeg anbefalt boken av min svigermor, som pleier å lese bøker jeg pleier å like.

Jeg har lest ekstremt lite det siste året. I alle fall i forhold til det jeg pleier. Jeg skylder på barseltid. Og iPhone. Mye Wordfeud. Da jeg leste Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant, lovet jeg meg selv å oftere logge av Facebook, la Wordfeud times ut og lese en bok. Det bør jeg minne meg selv på oftere.

Tilbake til boken. Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant er en morsom bok. En bok man har lyst til å lese. Den minner meg litt om Potensgiverne og Rapsgubbene. Det kan likevel hende det bare er to ting disse tre bøkene har til felles; svensk forfatter og en gamling i hovedrollen. Selv om gamlingen ikke alltid har vært gammel. I omtrent halvparten av boken er han yngre. Og slik hopper vi mellom da og nå. På en finurlig måte. Og hundreåringen som yngre er med på det meste de siste hundre årene. Ikke rart han ble en spennende hundreåring.

En ting jeg tenkte på da jeg leste om hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant er at man ikke skal undervudere en hundreåring. I likhet med barn, og til tross for enkeltes antagelser, er også eldre egne individuelle personer. Du kommer langt dersom du klarer å se forbi barnet eller gamlingen. Sett deg ned og lytt. Eller les historien om hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant. Om historien er sann eller ikke, spiller ingen rolle. Det er jo tross alt ikke verdt å høre på de som bare sier det som er sant. Selv om noe av det kanskje er det? Hvem vet. Det slo meg i alle fall at alle eldresentre bør ha en husbiograf. Hadde jeg drevet eldresenter, hadde vi hatt en husbiograf. I tillegg til rikelig med rødvin.

Undertegnede leser boken om hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant. I en liten oppvarmet jacuzzi på Gold Coast i Australia. Helt greit.

Undertegnede leser boken om hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant. I en liten oppvarmet jacuzzi på femstjerners hotell på Gold Coast i Australia. Helt greit.

Reklamer

Hva synes du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s