Vakkert og vilt, men litt for flinkt

«Hun er litt sånn Ronja Røverdatter-type», hender det mamma sier om noen. Og det er et kompliment. En Ronja Røverdatter-type er en litt tøff, men snill, jente. Uredd og ujålete, sympatisk og selvstendig. I hele Astrid Lindgrens verden, er det kanskje Ronja Røverdatter jeg liker best.

Så da vi skulle finne på noe morsomt til mammas 60-årsdag var svaret enkelt da vi først fant det: Premieren på nettopp Ronja Røverdatter på Nationaltheateret i Oslo!

Jeg elsker å gå på teateret. Jeg lar meg rive med, drømmer meg bort og lar meg begeistre. Denne gangen var intet unntak. Oppsetningen er flott, med fine effekter og energisk skuespill. Men, det er et men. Kan hende det er vanskelig å imøtekomme forventningene til en livslang Ronja-tilhenger, men jeg synes noe skurrer med hovedpersonen. Janne Heltberg er helt åpenbart en flink skuespiller. Uten å være det får man neppe jobb på hovedscenen på Nationaltheateret. Men til akkurat dette synes jeg hun er litt for «flink». Hun mangler Ronjas bustete råskap. Vårhylets «Aaaaaaaaaaah» blir litt for snilt og tamt. Rett og slett litt for rent og pent. Det skal jo være et skrik, ikke en sangøvelse. I tillegg synes jeg Ronja skal være yngre. Men man tar kanskje ikke opp barn på statens teaterhøyskole og gir de jobb på landets største (?) hovedscene?

På slutten av stykket hadde jeg lyst til å la meg rive med i vårhylet, men turde ikke. Teatersalens minste hadde allerede blitt nok skremt for én dag. Ronja Røverdatter er ikke bare en koselig historie. Den er også ganske skummel. Da den lille gutten noen rader foran oss satte i å hylgråte, husket jeg den gangen vi måtte gå ut av kinosalen da dragen i Brødrene Løvehjerte brølte. For i Astrid Lindgrens verden finnes det også drager, vetter, helvetesgap og annen styggdom. Det er ikke alltid det egner seg for de aller minste. Det er lett å glemme at en teateropplevelse kan føles enda mektigere når man er liten. Derfor støtter jeg Aftenposten når de omtaler stykket som «vakkert og vilt for nesten hele familien – untatt de yngste».

En annen ting jeg savnet i høstens fremføring av Ronja Røverdatter, er Røversangen. Det er kanskje den sangen jeg forbinder mest med Ronja og røverne i Mattisborgen. Den dukket desverre aldri opp. Min helt subjektive oppfatning av denne teaterforestillingen farges nok litt av skuffelsen over dette. Dét og det faktum at hovedpersonen var for «flink». Flink er bra, men hun var liksom liksom ikke helt Ronja Røverdatter-typen.

Terningkast: 4

Image

«Hold for ørene nå, for nå kommer mitt vårskrik!»

Se skriket på youtube og skrik med. Jeg lover, det er deilig å skrike litt i blant.

Reklamer

Hva synes du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s