Om en sofa

Forord: For ca. 15 minutter siden hevdet Caspar at man ikke bare kan sette seg ned og skrive en historie om en sofa på 500 ord. Vel… det kan man.

Det er lov å elske sin sofa
– 501 ord om en sofa

En sofa kan være så mangt. En sofa kan være et hvilested og et samlingspunkt. Mangt et verdensproblem har blitt løst i hjørnet av en sofa. Og tårer har blitt grått. Jeg tror faktisk at like mange har blitt unnfanget som det er som har gått bort. Men jeg har enda til gode å høre om noen som har blitt født i en sofa. Selv om det helt sikkert har skjedd det også. En sofa kan romme et helt liv. En sofa kan fortelle historier om alt som har skjedd. En sofa finnes i de tusen hjem. Jeg tror ikke jeg vet om et eneste hjem uten en sofa. Enten er den grå, blå, grønn eller svart. Eller kanskje turkis? Den kan være av skinn og av stoff. Det finnes sikkert også sofaer av plast. Eller oppblåsbare sofaer. Det har jeg sett en gang. Jeg tror den var rød og en del av promoteringen for Coca-Cola. Det må jo bli unektelig nokså klamt. Sånn rent fysisk. Selv om en del sofaer også må ha en del klamme historier å fortelle. Tenk dere alle de pinlige samtalene, alle de kleine situasjonene en sofa er med på. Alle de gangene noen har løyet og alle de gangene ens eier har boret et gråtkvalt ansikt ned i en av sofaputene. Og lik som alle de pinlige og triste historiene, kan nok en sofa fortelle om utallige gledesstunder. Om latter og kos. Om kjærestepar som sitter i armkroken og om de som ikke er et kjærestepar enda men som ligger tett omslynget i sofaens trygge armer. Og så er det de som er som i en sofa fra Ikea. Der far denger mor og barna må på barnehjem og far på vann og brød. Det er ingenting galt med en sofa fra Ikea, men setningen «en sofa fra Ikea» kan nesten ikke sies uten melodi. Er all PR god PR? Kanskje for en sofa? Sofaen er ofte stuas midtpunkt. Der man tilbringer mest våken sittende eller liggende tid hjemme. Der man deler gleder og sorger, spiser potetgull og ser på gullrekka. Og kanskje der du må sove når du har kranglet med mannen. Eller kona. Kanskje er det også der du sover tiltrengte minutter på ettermiddagen mens barna ser på barne-TV eller sovner midt i et mindre interessant TVNorge-program. Ingenting er som å sove på en sofa på ettermiddagen. Det er på en måte bonussøvn. På mange måter er sofaen redningen. Flere burde legge mer kjærlighet i en sofa. Tenk på øyeblikkene den rommer og på hyggen og hvilen den gir. Det er lov å elske sin sofa uten å være sofagris. Det er lov å slenge bena oppå og ta seg en lur. De som har en sofa som man ikke kan slenge bena på har ikke skjønt poenget med en sofa. Sofaen er husets hvilepute og fristed. Hvis man ikke kan slappe av i sofaen, hvor kan man slappe av da?

Ps. Denne historien er skrevet uten å se seg tilbake.

Pps. Forordet og ps teller ikke i de 501 ordene. Ikke pps heller.

Reklamer

Hva synes du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s