En politisk ordliste

Det er snart lokalvalg, og det er enkelte ord og uttrykk jeg har lurt på hva som egentlig menes med. Her følger en enkel, helt subjektiv som vanlig, oversikt over hva som betyr hva.

Robust

Et typisk politikerord. Den offisielle definisjonen er noe som tåler mye, hardfør. Ikke rart at det dermed har blitt regjeringens moteord. Det er jo ingen som kan være i mot noe som er robust. Ikke sant? Doktorstipendiat Magnus Hoem Iversen ved Universitetet i Bergen er ekspert på politisk retorikk, reklame og kommunikasjon. Han advarer statsrådene mot å bruke ordet robust for mye uten å konkretisere hva de legger i begrepet. Det er jo lett å ty til retoriske floskler når man skal fremme et syn. For eksempel når det gjelder kommunestruktur. Hvem vil vel ikke ha en robust kommune? Diskusjonen og argumentene bør vel oftere gå inn på hvordan eksempelvis en større kommune eller et større fagmiljø blir mer robust enn et lite. Hva ligger i dette? Hva er det som gjør det mer robust, og veier disse robuste fordelene opp for de eventuelle ulempene? Uansett hvor man står, ordet robust står i fare for å tåkelegge hva som egentlig menes.

Et kjapt Google-søk på ordet robust kan vise oss følgende bilderesultater...

Et kjapt Google-søk på ordet robust kan vise oss følgende bilderesultater…

Hvis robust betyr så stort som mulig må det bety at Oslo er Norges beste kommune og at USA, Russland og Kina er blant verdens beste land?

Bærekraftig

Bærekraftig brukes oftest i sammenheng med utvikling. Bærekraftig utvikling defineres som en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov. Opprinnelig er uttrykket bærekraftig utvikling et Brundtland-ord fra rapporten Vår felles framtid lagt frem av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1987. Siden den gang har uttrykket blitt både brukt og misbrukt, både i reklame- og politisk sammenheng.

Bolyst

Bolyst er så vidt jeg ser det et påfunnet ord av folk som er i mot boplikt. Det kan se ut som om bolyst er noe enkelte tror klinger bedre enn boplikt. Enkelte som er for folks valgfrihet og i mot statlig og kommunal styring. Argumentene mot boplikt har for meg vært godt kamuflert. At loven har mange smutthull og derfor bør avvikles, er et argument. At folk må ha lyst til å bo her og at eiendommer kan selges for det de virkelig er verdt, er noe jeg også har hørt. Men vil ikke det bety at for eksempel attraktive eiendommer langs sjøen blir solgt dyrt som fritidsbolig mens fastboende blir sentralisert i boligfelt uten sjøutsikt? Vil vi selge strandlinjene til sommergjester og begrense mulighetene for fastboende? Hva vil da skje med allemannsretten når fritidsboligene stenger for fri ferdsel langs eiendommene? Her er det nemlig også mange smutthull og dårlig kontroll. Nei takk, sier jeg. Ja til boplikt – ja til naboer hele året.

Innbyggerundersøkelse, folkeavstemning og simpelt flertall

I forbindelse med kommunevalget skal det gjennomføres en folkeavstemning i Tjøme kommune. Det har allerede blitt gjennomført en innbyggerundersøkelse om temaet; hvorvidt Tjøme bør slå seg sammen med Tønsberg og Nøtterøy, bare Nøtterøy eller bestå alene som i dag. Den forestående folkeavstemningen har ført til flere diskusjoner. Fra første stund har jeg hatt inntrykket av at en sammenslåing er uunngåelig. At valget står mellom Tønsberg og Nøtterøy eller kun Nøtterøy. Men vi har faktisk et valg om å også stå alene. Jeg mener det kan være smart å avvente. Kanskje det på sikt er riktig med en sammenslåing, men det skader ikke å vente å se. Det går flere tog. Innbyggerundersøkelsen har fått kritikk for å være formulert dårlig i favør for Tjøme som selvstendig kommune. Noen mener spørsmålet burde vært ja eller nei til sammenslåing for deretter med hvem som et oppfølgingsspørsmål ved et eventuelt ja. En folkeavstemning med tre alternativer kan være utfordrende. Hva er da et flertall? Et simpelt flertall er når alternativet med flest stemmer vinner. Det trenger med andre ord ikke å ha mer enn 50 prosent av stemmene som i alminnelig flertall. Simpelt flertall er blant annet i bruk i den britiske og amerikanske valgordningen.

Forhandlinger

En forhandling er en prosess der to eller flere parter søker å oppnå noe. De drøfter gjerne noe på felles grunnlag, men med interessemotsetninger der hver part primært søker å nå sitt mål.

Vi hører stadig vekk om forhandlingene som skal foregå med Nøtterøy (og eventuelt Tønsberg) i forbindelse med en forestående kommunesammenslåing. Det understrekes ofte at det skal forhandles. Men ikke om hva. Hva er viktigst i disse forhandlingene? Er det ungdomsskolen vår? Det såkalte nærhetsprinsippet til tjenester? Nytt ungdomshus? Antall tjømlinger i et nytt kommunestyre? Burota i Gjervågskauen? Hva blir viktig for oss her ytterst på den nøgne ø i en sammenslått storkommune?

Uklarheter rundt dette er en av grunnene til at jeg tror det er klokt å vente med en sammenslåing. Vi vet ikke hva vi sier ja til. La oss bruke den neste perioden på å se hvordan det går med SAS, andre sammenslåinger og eventuelt forberede hvilke saker som er viktige for oss i en eventuell ny kommune. Vi trenger ikke forhaste oss. Det går flere tog.

Det går flere tog, men når man først har hoppet på ett er det vanskelig å komme av...

Det går flere tog, men når man først har hoppet på ett er det vanskelig å komme av…

Reklamer

3 kommentarer om “En politisk ordliste

Hva synes du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s