Er det likestilling?

Jeg leser det stadig vekk. Anti-feministiske protester for likestillende tiltak. Som regel leser jeg det i kommentarfelt skrevet av nettroll, men nylig leste jeg det også på ekte spalteplass.

Jeg er ikke jurist, og har heller ingen planer om å bli det. Dermed vet jeg heller ikke hvem Geir Woxholth er, men han er tydeligvis professor i jus og han er tydeligvis ute etter å provosere. I en kronikk i Dagens Næringsliv spør han det nokså utdaterte spørsmålet «Er det likestilling?» om arbeidet som blir gjort for å få flere kvinner inn i lederstillinger og styrer. Han lurer også på om «det er sånn at alle jobber som en utdannelse kvalifiserer for, per definisjon må eller skal være like godt egnet for begge kjønn». Jeg sier et rungende ja. Det er nesten så man kan tro det er en parodi eller en kronikk som ble sendt inn for flere tiår siden og nå dukket opp på desken hos DN. Jeg blir stadig vekk overrasket over at slike holdninger fremdeles finnes, og det beviser kanskje viktigheten av å gi tilsvar til disse.

Det er fristende å ty til personangrep når man leser slike kronikker. Og det har jeg også gjort. Skrevet ned og strøket igjen. Disse har jeg imidlertid ikke tenkt å dele. Her er det nok av sak man kan pirke på!

I kronikken stilles følgende punktvise spørsmål:

  • Med hvilken rett; etisk eller juridisk, kan man mene at firmaene bør legge om hele sin rekrutteringspraksis, fordi den ikke prefererer kvinner?
  • Er det sånn at alle jobber som en utdannelse kvalifiserer for, per definisjon må eller skal være like godt egnet for begge kjønn?
  • Er det etiske normer og rettferdsprinsipper som skal avgjøre hvordan et advokatfirma ønsker å organisere seg?

Jeg mener svarene sier seg selv. Det mener tydeligvis også denne Woxholth. Argumentene hans lyser av fordommer, misoppfattelser og kanskje et snev av misunnelse. Han sier selv at han mener kvinner er flinkere, men at vi slettes ikke trenger så mye «flinkhet». Videre mener han at menn oftere har et særskilt klienttekke. Javel. Likevel mener jeg det er hans siste uttalelse som virkelig setter ham i et dårlig lys, der han hevder at kvinnelige partnere bidrar betydelig mindre til firmaets inntjening. Professor eller ei, dette er lavmål.

Helt avslutningsvis spør han:

En grunnleggende premiss for at kvinner skal få anledning til å kombinere familie med partnerambisjoner i større grad enn menn skal få anledning til, er at hardtarbeidende menn må se seg forbigått av mindrearbeidende kvinner. Bare fordi de er kvinner. Er det likestilling?

Da vil jeg spørre tilbake: Er alle menn nødvendigvis mer hardtarbeidene fordi de klokker flere timer? Blir de virkelig forbigått av kvinner? Bare fordi de er kvinner. Skal ikke menn kunne få lov til å kombinere familie og karriere?

Når skal menn som surmuler over likestilingsfremmede tiltak i stedet ta tak og kreve likestilling for seg selv? Hvis mannlige advokater mener det er så dårlig gjort at de såkalt blir forbigått av mindrearbeidende kvinner som tar seg av barna, bør de ikke da kreve sin rett som far? Som arbeider? Som fremtidig partner?

Tyvlånt illustrasjon fra Jenny Jordahl. Hun er en av forfatterne bak boka "155 grunner til å være feminist". Kronikken i DN er grunn nr. 156. Besøk nettbutikken hennes for skikkelig treffende buttons!

Tyvlånt illustrasjon fra Jenny Jordahl. Hun er en av forfatterne bak boka «155 grunner til å være feminist». Kronikken i DN er grunn nr. 156. Besøk nettbutikken hennes for skikkelig treffende buttons!

Og så klarte jeg ikke helt å holde meg unna personangrep likevel:

Jeg er glad for at når mine barn er gamle nok til eventuelt å bli partnere i et advokatfirma, har Woxholth og hans jevngamle meningsfeller gått av med pensjon for lenge siden. Et generasjonsskille er nødt til å komme. Slike gammeldagse meninger må pensjoneres først som sist. Samtidig må vi huske på at da middelaldrene menn som dette ble uteksaminert på begynnelsen av 80-tallet (?) var verden på et helt annet sted. Frem til 1979 fikk automatisk kvinnen mannens etternavn ved ekteskap. I 1990 var det for eksempel kun 1,7 % av menn som tok ut betalt svangerskapspermisjon. Så mens menn som Jens Stoltenberg kjempet for likestilling og menns rettigheter og fikk to barn som han var hjemme i pappapermisjon med, tok Geir Woxholth doktorgrad i formuerett. Applaus til begge for det.

Men hvorfor er sistnevnte nå så irritert på kvinner som klarer begge deler?

Reklamer

Hva synes du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s