Hva skal barnet hete?

Det gjennomføres for tiden en opinionsundersøkelse her på øyene våre. På det vordende brudeparet Tjøme og Nøtterøy. For hva skal det nye familienavnet bli?

Varaordfører på Tjøme, Carl-Erik Grimstad, skriver i en kronikk i Tønsbergs Blad at han ikke vil være politikeren som venter til etter opinionsundersøkelsen før han uttaler seg. Begrunnet i sin bakgrunn i kommunikasjonsbransjen mener han at «det ligger større alvor og potensial bak et navnevalg enn det mange av mine politikerkolleger ser ut til å mene». Carl-Erik: du er ikke alene.

Selv om det er mange andre ting som kan virke viktigere å få på plass i en sammenslåingsprosess, ser også jeg viktigheten av et navnevalg og en felles identitet. Vi kan forhandle oss til en lovnad om fortsatt boplikt på Tjøme, videre arbeid med sykkelstier langs Tjøme-veiene, opprettholdelse av ungdomsskolen og mye annet. Og forhandlingene som pågår er viktige forhandlinger. Men et vedtak står bare til neste vedtak er fattet. Et navn vil stå inn i fremtiden.

For å bygge en ny kommune er det viktig at ikke den ene bare blir lagt under den andre. Det tror jeg mange tjømlinger har vært redde for. I aller verste fall bli en utkant i Tønsberg by, her ute ytterst ute på den nøgne ø. Men sånn skal det jo ikke bli. Vi skal ikke legges under Nøtterøy kommune. Vi skal slå oss sammen med Nøtterøy. Bygge en ny kommune. Alle de fine øyene her ute i øyriket vårt – store som små. Nøtterøy, Veierland, Føynland, Tjøme, Brøtsø, Hvasser og alle de over 600 små og store øyene skal bestå. Men hva skal kommunen hete?

Før 1979 gikk det automatikk i at man fikk mannens etternavn ved ekteskapsinngåelse. Skulle man fulgt ekteskapssammenligningen fullt ut hadde navnet dermed blitt Nøtterøy. Eller Tjøme. Alt ettersom hvem vi antar er mannen i forholdet. Enkelt og greit. Og egentlig ikke noe galt i det. Men i en kommunesammenslåing mener jeg dette blir feil. Ingen av de to kommunene er vertskommune for den andre. Det er ingen som skal under den andre. Dette skal bli en ny kommune. Bestående av Tjøme og Nøtterøy. Og de vel 600 andre øyene her ute.

Så hvilke andre alternativer har vi?

Mange velger i dag bindestreknavn som nytt etternavn når de gifter seg og får barn. Men hvilken rekkefølge skal man velge? Tjøme-Nøtterøy eller Nøtterøy-Tjøme. Jeg vet hva forhandlingsutvalget har lagt til grunn for å gå for Tjøme-Nøtterøy som alternativ, men her kan det se ut som om det er Nøtterøy som er mannen i forholdet. Selv om jeg som tjømling tenker at det er stas at Tjøme kommer først.

etternavn_serie

Jenny Jordahls illustrasjon i forbindelse med etternavnsdebatten i norske medier sommeren 2015. Jenny er en av forfatterne bak boka «155 grunner til å være feminist». 

Noen familier velger det mest sjeldne alternativet. Det færrest her i landet heter. I så måte bør den nye kommunen hete Tjøme. Med mindre man tenker at det mest sjeldne er det minst kjente. I så fall bør kommunen hete Nøtterøy.

Andre trekker kanskje lodd eller slår terning. I så fall kan det bli både det ene og det andre. Man kunne til og med hatt seks alternativ og avgjort det hele på et øyeblikk. Tjøme, Nøtterøy, Tjøme-Nøtterøy, Nøtterøy-Tjøme, Færder eller Vrengen. Ett kast og saken er ferdigsnakka. Men hvem skulle kastet terningen, Roar eller Bente?

En kommunes navn er ikke det samme som et familienavn. Og det bør ikke avgjøres av tilfeldigheter. Slik jeg ser det er det flere grunner til at det nye kommunenavnet er en svært alvorlig sak og at det helst bør bli Færder:

  1. Identitet. Når vi skal bygge en ny kommune er det viktig at vi som bor her identifiserer oss med den nye kommunen. Og da er navnet viktig. Færder nasjonalpark omkranser de nå to kommunene og bygger en ny, felles identitet.
  2. En ny fremtid. Det er ikke den ene kommunen som skal inn under den andre. Derfor er et nytt navn viktig. Et bindestrek navn fungerer som etternavn, men som kommunenavn vitner det ikke om en kommune som vil bygge noe nytt.
  3. En sterk merkevare. Det har blitt sagt før, men det kan sies igjen. Færder-navnet er ikke oppbrukt. Det er velbrukt. Færder er et navn som gir positive assosiasjoner og som allerede har god kjennskap. Det er viktig for turistnæring og tilflytting. Færder kommune er et allerede ferdig markedsført navn.
  4. Historisk forankring. Både Tjøme og Nøtterøy er gamle, gode navn. Det er også Færder. Med historie tilbake til 1697 står Færder som et bedre alternativ enn også foreslåtte Vrengen.

Og bare for å også ha nevnt det: Hva med æ, ø og å? Det må vi bli kvitt, sier enkelte. Hvorfor det? Æ, ø og å er særegne, flotte bokstaver. De finnes til og med på internett. Helst burde vi hatt et navn med alle de tre. Min halvt spanske kusine har navngitt huset sitt «bjørnebærkåken». De norske bokstavene er eksotiske. Og man kan fint bruke de i internettadresser.

Carl-Erik Grimstad ønsker seg politikere som ikke holder tann for tunge og Dag Østby skriver at han håper politikerne på Tjøme og Nøtterøy tar i bruk den tidlige julegaven i et allerede ferdig markedsført navn.

Forhandlingsutvalget har besluttet at de to alternativene er Tjøme-Nøtterøy kommune og Færder kommune. Jeg er ikke med i forhandlingsutvalget, men jeg er medlem av kommunestyret. Jeg har også blitt oppringt i opinionsundersøkelsen og gitt min «stemme». Nå har jeg også skrevet dette innlegget. Heia Færder!

Tjøme sommer 07 (44)

Til syvende og sist: Navnet skal visstnok ikke skjemme noen.

Hilsen Ellen Synnøve von Munthe af Morgenstierne.

 

 

 

Reklamer

Hva synes du?

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s